Hvem vinner By-larm?

Jens - The Cute Crash Combo

Jens - The Cute Crash Combo

It’s a long way to the top if you wanna rock’n roll. Det kan nok mange etablerte artister skrive under på. Det må spilles i hver en krok og gymsal. Ford Transit’er skal dyttes til nærmeste bensinstasjon. Utstyr skal lempes. Sikringer skal gå. Strenger skal ryke. Damer skal stikke. Du skal rett og slett ofre liv og helse for å få solgt nok plater og konsertbilletter til at det dekker husleia. Eller, du kan ha flaks. 

Flakselementet kommer til syne under det årlige By-larm som har tradisjon for å “føde” ett gjennombrudd hvert år.  Opp gjennom årene har atrister som BigBang, Sondre Lerche, Minor Majority og Tommy Tokyo fått tittelen “årets by-larmnavn”. Det skyldes like mye kvalitet  som tilfeldigheter, men i konkurranse med andre talentfulle band og artister skal man ha sin dose flaks for å stjele de største oppslagene. Det holder ikke å gjøre en bra konsert og få klapp på skuldra. Det handler om å være den som “vant” By-larm. Moslet, VG , Dagbladet og de riktige folka blir som  regel blir skjønt enige om hvem dette er. Det er bemerkelsesverdig sjelden at flere band stjeler overskriftene.

I år heier jeg selvsagt på The Cute Crash Combo. Etter å fulgt gutta i utallige konstellasjoner fra kjellerstua, via Urørt, Storås og Norwegian Wood er  de endelig klare for By-larm. På tide vil de selv hevde etter mange år, men sannheten er at det er først nå de er kapable til å sette alle andre i skyggen. Etter å ha lagt popstjerne-drømmen og artistnavn på is og hylle  begynte de å lage musikk som hadde noe. Noe som skilte dem fra mengden. Derfor ble City Lights og Die on my feet plukket opp av P3, og derfor er de et band det hviskes om i de rette kroker. Plate er spilt inn og ligger på vent. De som signer The CCC får et ferdig innspilt knall-album med på kjøpet. De som har hørt bandet live og liker rock’n roll blir ikke overrasket om gutta endelig får lønn for strevet. Men, så var det dette med flaks da…

Anbefaler alle å ta en lytt på Myspace så slipper jeg å utbrodere om at de er dundrende rocke-lokomotiv med en fantastisk vokalist (Jens Stuberg) og en trommeslager(Richard Sagen) som får trommemuskler ved å bestige selveste Mannfjellet. Det er rock’n roll det.

Skriv et svar