Hei du kunderådgiver i Glitnir som ringte meg på forsommeren. Du som kunne fortelle meg at verdien på min enebolig hadde steget så voldsomt i det siste at jeg glatt kunne låne hundretusenvis av kroner utover det lånet jeg har i dag. Det kunne jo hende jeg kunne ha lyst på en ny lekker bil, en båt, hytte, eller rett og slett bare unne meg noe ekstra. Du nevnte også jeg kunne slå på stortromma til jul, og overraske familien med julegaver som slår alle tidligere rekorder. Det hadde vært noe. Diamanter og Lego for alle penga. Alt dette virket nært og realistisk hvis jeg lot Glitnir bli min største kreditor.
Kunderådgiveren stilte alle de riktige spørsmålene og trykte på de rette knappene. Riktig så flink tror jeg han var. Mulig han hadde jukselapp, men det merket jeg nesten ikke. Det eneste lille spørsmålet han glemte å stille var vel egentlig om jeg hadde økonomi til å betjene et vesentlig større lån. Kanskje var ikke det så viktig for Glitnir, men jeg valgte nå likevel å ta en vurdering. Etter en titt i glasskula og uten hjelp fra rådgivere kom jeg fram til at jeg ville være traust og forsiktig, og rett og slett fortsette som før.
Et pessimistisk valg må jeg ærlig innrømme og jeg angrer litt med tanke på den nye bilen jeg gikk glipp av. Så skulle du ringe igjen kjære bankmann så tror jeg sannelig jeg ombestemmer meg og kjøper hele pakken. Problemet er at jeg ikke husker navnet ditt, men du ringer vel tilbake. Eller ?.
