Hjelperytteren

Hjelperytter. Ikke all verdens til tittel kanskje. Litt som 2. fiolinist, sekretær, caddy og andre birolleinnehavere. Hvem husker hvem som får Oscar for beste birolle?. Vi snakker om de litt anonyme sliterne som har èn hovedoppgave. Nemlig å jobbe for at kollektivet gjør det best mulig slik at stjernen/sjefen/hovedrolleinnehaveren kan ta i mot pokalen og sole seg i glansen.

Nå har Kurt Asle Arvesen en solid posisjon i CSC, men han hadde ingen til å trekke opp spurten og gjøre annet grovarbeid. Han gjorde jobben selv. 4 ganger rykket han før han endelig var den magiske centimeteren før den kyniske sveitseren over målstreken. Hadde CSC hatt en av sammenlagtrytterne sine i bruddet kunne Eresfjords store sønn bare glemt laurbærkrans og kyss på begge kinn. Det hadde han gjort uten å mukke. Derfor er det ekstra artig akkurat han får sin etterlengtede etappeseier i Tour de France.

Det er slike helter vi har i dette landet. De som har slitt lenge og gjerne gått på trynet noen ganger før de endelig når sitt mål. Vi kjenner oss litt igjen. Vi er jo egentlig en nasjon full av hjelperyttere som jobber jevnt og trutt uten de store fakter. Det er kanskje derfor mange synes det er mer stas med en sliteseier for Arvesen enn at Hushovd tar hjem en perfekt opptrekt spurt.