London calling (again)

Neil Young har sørget for et aktivt konsert-år for mitt vedkommende. Knapt ferdig med vinterens suksess i Europeiske konsertsaler begynte ryktene å svirre om opptil flere festival-opptredener i sommer. Siden mottoet er: Kommer Neil’ern – kommer Knut, så var det bare å bestemme seg. Roskilde kunne vært artig, men det blir for mye mas. Dublin var fristende, men valget falt på Hop Farm Festival på den engelske landsbygda. Dette er en en-dags festival som også inkluderer storheter som My Morning Jacket, Primal Scream og Supergrass, så her snakker man Value-for-money (£49.50). Opplegget er klappet og klart. Avreise fredag, turist i London på lørdag og endeløse gitarsoloer fra the Godfather of Grunge på søndag. For å komplettere helga blir det mellomlanding i Oslo og noen timer med Bruce Springsteen på Valle Hovin på mandag. Dette begynner å ligne på en brukbar langhelg…

At Neil Young kommer til Spektrum i august bekrefter Kinder-egg-filosofien om at “jo, det er mulig” å få oppfylt 3 ønsker på en gang. I alle fall på ett år. 3 europa-turneer med Neil Young i 2008 er intet mindre enn sjokkerende og viser at mannen er på hugget som aldri før (nei, han er ikke blakk).

PS: Konserten i Oslo Spektrum ble solgt ut på 45 minutter. “Verdens største band” Coldplay var ikke verst de heller. De solgte ut på én time…

Ett Svar

  1. Neil Young er et merkelig fenomen. Han får middelaldrende herrer til å fly rundt i Europa i fly som er best egnet til å framkalle blodpropp og klaustrofobi. (Dog slipper man å ete maten.)

    And his subjects gathered ’round him
    Like the leaves around a tree
    In their clothes of many colors
    For the angry gods to see.

    Dog er han ingen “killer”.

Skriv et svar