Knallsterkt felt i dag. På startstreken Northug jr., Södergren, Hetland, Estil, undertegnede og nesten 1000 andre. Med et treningsgrunnlag som kan avrundes til null velger jeg å plassere meg et stykke bak i startfeltet. Dermed har jeg allerede gitt opp spurtprisen som går til førstemann ut av EU (Petter). Føler likevel at jeg henger brukbart med og stopper knapt på første saftstasjon. De perfekte skiene* gjør jobben lett i starten og når jeg passerer skiltet med 26 km igjen til mål er nesten ikke til å tro. Én mil allerede. Jeg glir fra de fleste i mitt skikt og ved Dalådal ILs matstasjon etter 14 km er jeg fortsatt ved godt mot. Et beger vann m/farge og en banan fortæres, mens sekundantene forteller at min tidligere turkamerat John Magnus på 12 ligger 5 minutter foran.
Traseen blir etterhvert mindre vennlig og skøytemuskulaturen blir mørnet før jeg flyter på hjemlengselen ned til Fjergen. Har nå brukt 1.40 og har bare 12 km igjen. PR-apparatet har prøvd å innbille blåøyde førstegangsløpere om at nå er gjenstår kun en liten stigning før rennet avsluttes i Kitzbühel-lignende bakker ned til Grova, men jeg bedre. Det er selveste “Mördarbacken” som venter. Det stiger relativt bratt i 4-500 meter og det er her viljen tar over for muskelkraft. Teknikken er borte og superglid til tross; litt feste hadde ikke vært dumt. Oppover mot Væktarhaugan sitter hyttefolket og griller og nyter sola, mens jeg kunne klart meg fint med mørke skyer. De ser at jeg trenger oppmuntrende tilrop og jeg svarer med host og hark og ei hand halvveis i lufta.
Toppen er nådd og 6 km gjenstår i lett terreng. Det vil si et terreng som kunne vært lett med litt krefter igjen. Utfordringen blir å unngå fall. Det går såvidt og snart kan stadionspeaker høres i det fjerne. Motivasjonen øker, jeg rister av meg et par karer på 50+ og skøyter i mål med brukbar stil. Slutt-tid 2.40.19. Med tanke på utgangspunktet må jeg være fornøyd. Hvor raskt kunne ikke dette gått med en 15-20 økters grunnlag. Det er nesten så jeg vurderer å teste det ut.
Södergren spurtslo Eilifsen og vant på ny løyperekord: 1.15.57. John Magnus gikk inn på knallsterke 2.10 og rakk å bli intervjuet av Tor Arne Hetland lenge før jeg gikk i mål.
*) Takk til Hallgeir Martin Lundemo som preppet ski i verdensklasse. Jeg har aldri opplevd maken.
Arkivert under: Oppgulp | Tagget: Storlirennet 2008
