Neil Young is coming to a place near you!

Nærmere bestemt London. Bergen ville ikke rydde plass i Grieghallen. Derfor ble det ikke Norge denne gangen. Uansett så er jo London et bedre alternativ når du bor 5 minutter fra en flyplass med direkterute til Stansted. Onsdag 5. mars er jeg på plass i Hammersmith Apollo. Juhuu!

Etter en vellykket turne i USA og Canada sist høst kom det etter hvert små hint om Europaturne. Neil er ikke den som lar svartebørshaiene stå først i køen, så konsertene ble såvidt annonsert samme dag som de ble lagt ut for salg. Dermed kunne sånne som meg og andre fanatikere sikre seg  billetter før blackmarket-gutta.

På denne turneen har Neil’ern valgt gamle ærverdige konsertsaler. Han er opptatt både av atmosfære og lyd og siden halve konserten er akustisk er jo dette vesentlig. Oslo Spektrum ble derfor at naturlige grunner ikke vurdert.

Setlistene så langt er uforutsigbare og svært varierte. I tillegg til opplagte valg som; Old man, Heart of gold, Mr. Soul og Cinnamon girl har han overrasket med sin førte single-låt The Sultan, Sad Movies (etter inspirasjon fra Lars Lillo Stenberg) og uutgitte Try. Det er jo dette som kjennetegner Neil Young selv etter 40 år. Evnen til å overraske og ikke gi publikum akkurat det de trodde de ville ha.

Jeg kommer tilbake med rapport fra konserten. I mellomtiden kan alle som har lest helt hit laste ned Ordinary people fra Chrome Dreams 2 (2007). Den er 18 minutter lang så du får i det minste mye for pengene.